springe – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of springe

Nominal Forms

Infinitive: springe
Present participle: Past participle: sprunget

Cognates

-

Indicative

Present

jegspringer
duspringer
hanspringer
vispringer
derespringer
despringer

Present Perfect

jeghar sprunget
duhar sprunget
hanhar sprunget
vihar sprunget
derehar sprunget
dehar sprunget

Past

jegsprang
dusprang
hansprang
visprang
deresprang
desprang

Past Perfect

jeghadde sprunget
duhadde sprunget
hanhadde sprunget
vihadde sprunget
derehadde sprunget
dehadde sprunget

Future

jegvil springe
duvil springe
hanvil springe
vivil springe
derevil springe
devil springe

Future Perfect

jegvil ha sprunget
duvil ha sprunget
hanvil ha sprunget
vivil ha sprunget
derevil ha sprunget
devil ha sprunget

Conditional

Present

jegville springe
duville springe
hanville springe
viville springe
dereville springe
deville springe

Perfect

jegville ha sprunget
duville ha sprunget
hanville ha sprunget
viville ha sprunget
dereville ha sprunget
deville ha sprunget

Imperative

duspring

Translations

Etymology

From Old Norse springa.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • « Ja, » hun lo. « Naturligvis -- naar et skib lægger ut, kan tilfældet gjøre at det forliser -- en støpefeil i et hjul, og alting springer --. Et sammenstøt. Men det tar man da ikke i betragtning. Og omstændigheterne faar man prøve, om man ikke kan bekjæmpe. Som oftest finder man en utvei tilsidst.» (Jenny)
  • [...] det ny og gamle om hinanden. Og springvand overalt, som rislet og randt og plasket. Jeg gik like ut til San Pietro; det var mørkt, da jeg kom dit, og jeg stod og saa paa de to fontænerne der. De springer vist hele natten her i byen ? » (Jenny)
  • « Hun hadde møtt dem i Thiergarten, skriver hun. Hun skrev --. Aa hun kan være saa brutal, Borghild -- » Fransiska sprang hen og rev op ovnsdøren -- kastet brevet ind. Og hun sank sammen i lænestolen derborte. Saa brøt graaten løs. (Jenny)
  • Hun gav ham et fort kys og sprang bort til tevandet, som kokte over. (Jenny)
  • «Neimen Jenny da. Jenny -- » han løp efter hende, men hun var allerede ved holdepladsen. Sporvognen kom i det samme, og Jenny sprang op paa den og lot ham staa der. (Jenny)
  • Der stod en mand og ventet paa den øverste trappeavsats. Han var høi og spæd. Hun sprang op de sidste trin og ropte Helges navn. (Jenny)
  • [...] brev og aapnet det, som var til hende selv. Staaende ute paa perronens singel midt i solsteken tittet hun igjennem Gerts lange skrivelse. De kjærlige ord i begyndelsen og slutten læste hun, men sprang over resten. Det var bare lange betragtninger over kjærligheten saan i almindelighet. (Jenny)
  • IV. Gert og Jenny gik side om side nedover den skraanende sti under de magre grantrær. Han stanset engang og plukket nogen fortørkede smaa jordbær, sprang efter hende og puttet dem i hendes mund. Hun smilte litt til tak, og han tok hendes haand, mens de gik nedover mot vandet, som blinket blaat med solbroen over, ute bak trærne. (Jenny)
  • -- Heggen var blandt de sidste, som kom ut. Borte paa torvet i maaneskinnet saa han frøken Schulin ta Jennys arm. Og de løp mot en ledig drosche, som de andre holdt paa at storme. Han sprang ditbort og hørte paa avstand Jenny rope: « dere vet, den der i Via Paneperna -- » og hun hoppet ind i den over fyldte drosche -- dumpet ned i fanget paa nogen. (Jenny)
  • [...] saa bort fra hende et øieblik -- stirret mot springvandets søile, som funklet i maanelyset. Og han kjendte den nye følelse stige og funkle slik i sig selv -- og hans sind var fuldt av nye ord, som sprang i ekstase over hans læber: (Jenny)