Nominal Forms
Infinitive: innbringe
Present participle:
Past participle: innbrakt
Cognates
-
Indicative
Present
| jeg | innbringer |
| du | innbringer |
| han | innbringer |
| vi | innbringer |
| dere | innbringer |
| de | innbringer |
Present Perfect
| jeg | har innbrakt |
| du | har innbrakt |
| han | har innbrakt |
| vi | har innbrakt |
| dere | har innbrakt |
| de | har innbrakt |
Past
| jeg | innbrakte |
| du | innbrakte |
| han | innbrakte |
| vi | innbrakte |
| dere | innbrakte |
| de | innbrakte |
Past Perfect
| jeg | hadde innbrakt |
| du | hadde innbrakt |
| han | hadde innbrakt |
| vi | hadde innbrakt |
| dere | hadde innbrakt |
| de | hadde innbrakt |
Future
| jeg | vil innbringe |
| du | vil innbringe |
| han | vil innbringe |
| vi | vil innbringe |
| dere | vil innbringe |
| de | vil innbringe |
Future Perfect
| jeg | vil ha innbrakt |
| du | vil ha innbrakt |
| han | vil ha innbrakt |
| vi | vil ha innbrakt |
| dere | vil ha innbrakt |
| de | vil ha innbrakt |
Conditional
Present
| jeg | ville innbringe |
| du | ville innbringe |
| han | ville innbringe |
| vi | ville innbringe |
| dere | ville innbringe |
| de | ville innbringe |
Perfect
| jeg | ville ha innbrakt |
| du | ville ha innbrakt |
| han | ville ha innbrakt |
| vi | ville ha innbrakt |
| dere | ville ha innbrakt |
| de | ville ha innbrakt |
Verbs conjugated like 'innbringe'
anbringe,
bibringe,
bringe,
frambringe,
innbringe,
medbringe,
oppbringe,
overbringe,
tilbringe,
utbringe,
Verbs similar to 'innbringe'
anbringe,
bibringe,
bringe,
innbille,
inndrive,
innfange,
innfinne,
innordne,
innprente,
innvilge,
Translations
Etymology
Synonyms & Antonyms
Sample Sentences