spikke – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of spikke

Nominal Forms

Infinitive: spikke
Present participle: Past participle: spikket

Cognates

-

Indicative

Present

jegspikker
duspikker
hanspikker
vispikker
derespikker
despikker

Present Perfect

jeghar spikket
duhar spikket
hanhar spikket
vihar spikket
derehar spikket
dehar spikket

Past

jegspikket
duspikket
hanspikket
vispikket
derespikket
despikket

Past Perfect

jeghadde spikket
duhadde spikket
hanhadde spikket
vihadde spikket
derehadde spikket
dehadde spikket

Future

jegvil spikke
duvil spikke
hanvil spikke
vivil spikke
derevil spikke
devil spikke

Future Perfect

jegvil ha spikket
duvil ha spikket
hanvil ha spikket
vivil ha spikket
derevil ha spikket
devil ha spikket

Conditional

Present

jegville spikke
duville spikke
hanville spikke
viville spikke
dereville spikke
deville spikke

Perfect

jegville ha spikket
duville ha spikket
hanville ha spikket
viville ha spikket
dereville ha spikket
deville ha spikket

Imperative

duspikk

Verbs conjugated like 'spikke'

adle, agne, aksle, akte, aktevie, albue, amme, anfekte, ange, angre, anke, ankre, anmode, anordne, anrette, anskaffe, antaste, antyde, arme, arte, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'spikke'

pikke, skikke, slikke, spekke, spikre, spinke, stikke, drikke, flikke, gnikke,

Translations

Etymology

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • Bryte, ser du -- et litet ledd ut av sammenhængen derute -- knipe et enkelt ornament ut av en stil, rent bogstavelig talt, og det samme, naar det giælder en aandsstrømning -- og telje og spikke det efter saa klodset og fælt, at det blir ukjendelig tilslut, og saa hoje, at det er originalt og patent nasjonalt norsk --. » (Jenny)