ynke – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of ynke

Nominal Forms

Infinitive: ynke
Present participle: Past participle: ynket

Cognates

-

Indicative

Present

jegynker
duynker
hanynker
viynker
dereynker
deynker

Present Perfect

jeghar ynket
duhar ynket
hanhar ynket
vihar ynket
derehar ynket
dehar ynket

Past

jegynket
duynket
hanynket
viynket
dereynket
deynket

Past Perfect

jeghadde ynket
duhadde ynket
hanhadde ynket
vihadde ynket
derehadde ynket
dehadde ynket

Future

jegvil ynke
duvil ynke
hanvil ynke
vivil ynke
derevil ynke
devil ynke

Future Perfect

jegvil ha ynket
duvil ha ynket
hanvil ha ynket
vivil ha ynket
derevil ha ynket
devil ha ynket

Conditional

Present

jegville ynke
duville ynke
hanville ynke
viville ynke
dereville ynke
deville ynke

Perfect

jegville ha ynket
duville ha ynket
hanville ha ynket
viville ha ynket
dereville ha ynket
deville ha ynket

Imperative

duynk

Verbs conjugated like 'ynke'

adle, agne, aksle, akte, aktevie, albue, amme, anfekte, ange, angre, anke, ankre, anmode, anordne, anrette, anskaffe, antaste, antyde, arme, arte, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'ynke'

anke, dynke, rynke, synke, ynkes, ake, åke, ånde, ane, ange,

Translations

Etymology

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • « Jamen allikevel -- leve av at paakalde folks medlidenhet --. » « Den, som er krøbling, vet jo allikevel, han blir ynket. Og maa ta mot hjælp -- av mennesker eller gud --. » (Jenny)
  • Han sat overfor hende, støttet haken mot haanden. Om litt saa han op -- og hendes hjerte ynket sig ved at møte de øine: (Jenny)
  • Hun graat ikke de første dage efter -- men hun gik omkring det døde barn og ynket sig dypt nede i strupen. Og hun tok det op og kjælte: (Jenny)