Nominal Forms
Infinitive: sprette
Present participle:
Past participle: sprettet
Cognates
-
Indicative
Present
| jeg | spretter |
| du | spretter |
| han | spretter |
| vi | spretter |
| dere | spretter |
| de | spretter |
Present Perfect
| jeg | har sprettet |
| du | har sprettet |
| han | har sprettet |
| vi | har sprettet |
| dere | har sprettet |
| de | har sprettet |
Past
| jeg | spratt; sprettet |
| du | spratt; sprettet |
| han | spratt; sprettet |
| vi | spratt; sprettet |
| dere | spratt; sprettet |
| de | spratt; sprettet |
Past Perfect
| jeg | hadde sprettet |
| du | hadde sprettet |
| han | hadde sprettet |
| vi | hadde sprettet |
| dere | hadde sprettet |
| de | hadde sprettet |
Future
| jeg | vil sprette |
| du | vil sprette |
| han | vil sprette |
| vi | vil sprette |
| dere | vil sprette |
| de | vil sprette |
Future Perfect
| jeg | vil ha sprettet |
| du | vil ha sprettet |
| han | vil ha sprettet |
| vi | vil ha sprettet |
| dere | vil ha sprettet |
| de | vil ha sprettet |
Conditional
Present
| jeg | ville sprette |
| du | ville sprette |
| han | ville sprette |
| vi | ville sprette |
| dere | ville sprette |
| de | ville sprette |
Perfect
| jeg | ville ha sprettet |
| du | ville ha sprettet |
| han | ville ha sprettet |
| vi | ville ha sprettet |
| dere | ville ha sprettet |
| de | ville ha sprettet |
Verbs conjugated like 'sprette'
breste,
dette,
gleppe,
knekke,
kneste,
knette,
kvede,
kvekke,
kveppe,
smette,
sprette,
svelte,
Verbs similar to 'sprette'
anrette,
avrette,
berette,
brette,
opprette,
plette,
prente,
rette,
sette,
skratte,
Translations
Etymology
From Old Norse spretta.
Synonyms & Antonyms