Nominal Forms
Infinitive:
rykkia
Past Participle:
rykter
Present participle:
Cognates
-
Indicative
Present
| iak;iæk | rykki; rykkir |
| þū | rykki; rykkir |
| han | rykki; rykkir |
| vī(r) | rykkom |
| ī(r) | rykkin |
| þē(r) | rykka |
Preterite
| iak;iæk | rykte |
| þū | rykte |
| han | rykte |
| vī(r) | ryktom |
| ī(r) | ryktin |
| þē(r) | rykto |
Conjunctive
Present
| iak;iæk | rykke |
| þū | rykke |
| han | rykke |
| vī(r) | rykkom |
| ī(r) | rykkin |
| þē(r) | rykkin |
Preterite
| iak;iæk | rykte |
| þū | rykte |
| han | rykte |
| vī(r) | ryktom |
| ī(r) | ryktin |
| þē(r) | ryktin |
Imperative
| þū | rykki |
| vī(r) | rykkom |
| ī(r) | rykkin |
Verbs similar to 'rykkia'
lykkia,
nykkia,
rynkia,
þrykkia,
þykkia,
drykka,
flykkia,
fylkia,
lykia,
myrkia,
Etymology
From Old Norse rykkja, from Proto-Germanic *rukkijaną. See: Proto-Germanic '
*rukkijaną'.