Nominal Forms
Infinitive: meren
Past Participle: gemer(e)t
Present participle: merende
Cognates
-
Indicative
Present
| ich | mere |
| du | merest |
| ër | meret |
| wir | meren |
| ir | meret |
| sie | merent |
Past
| ich | merete; merte |
| du | meretest; mertest |
| ër | merete; merte |
| wir | mereten; merten |
| ir | meretet; mertet |
| sie | mereten; merten |
Subjunctive
Present
| ich | mere |
| du | merest |
| ër | meret |
| wir | meren |
| ir | meret |
| sie | meren |
Past
| ich | merete; merte |
| du | meretest; mertest |
| ër | merete; merte |
| wir | mereten; merten |
| ir | meretet; mertet |
| sie | mereten; merten |
Etymology
Verbs referencing "meren"
Latin
marceo, Lithuanian
merkti.
Nibelungen Lied References