Infinitive: wikken
Supine: wikkenað
Indicative
Present
| ig | wikkener |
| du | wikkener |
| an;ą̊;eð | wikkener |
| wįð | wikkenum |
| ið | wikkenið |
| dier | wikken |
Past
| ig | wikkeneð |
| du | wikkeneð |
| an;ą̊;eð | wikkeneð |
| wįð | wikkeneðum |
| ið | wikkeneðið |
| dier | wikkeneð |
Imperative
| Sg.2 | wikkene |
| Pl.1 | wikkenum |
| Pl.2 | wikkenið |
Etymology
Verbs conjugated like wikken
urinira,
syöpel,
snųoka,
sykkel,
serwir,
snyfsa,
snykta,
snypta,
snugga,
snuvel,
snurra,
snikka,
saur’n,
snarka,
snakka,
saunka,
sauvel,
samyöv,
sambel,
sakken, etc. (List truncated at 20 verbs)