Infinitive: mertja
Supine: merkt
Indicative
Present
| ig | mertjer |
| du | mertjer |
| an;ą̊;eð | mertjer |
| wįð | mertjum |
| ið | mertjið |
| dier | mertja |
Past
| ig | merkte |
| du | merkte |
| an;ą̊;eð | merkte |
| wįð | merktum |
| ið | merktið |
| dier | merkte |
Imperative
| Sg.2 | mertje |
| Pl.1 | mertjum |
| Pl.2 | mertjið |
Etymology
Verbs conjugated like mertja
syötja,
slätja,
stjaintja,
kraintja,
my̢ötja,
blietja,
bisyötja,
saintja,
skraintja,
skrätja,
skwätja,
fesyötja,
smįetja,
staintja,
blaintja,
festertja,
ertja,
lätja,
bätja,
bötja, etc. (List truncated at 20 verbs)