venne – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of venne

Nominal Forms

Infinitive: venne
Present participle: Past participle: vent

Cognates

-

Indicative

Present

jegvenner
duvenner
hanvenner
vivenner
derevenner
devenner

Present Perfect

jeghar vent
duhar vent
hanhar vent
vihar vent
derehar vent
dehar vent

Past

jegvente
duvente
hanvente
vivente
derevente
devente

Past Perfect

jeghadde vent
duhadde vent
hanhadde vent
vihadde vent
derehadde vent
dehadde vent

Future

jegvil venne
duvil venne
hanvil venne
vivil venne
derevil venne
devil venne

Future Perfect

jegvil ha vent
duvil ha vent
hanvil ha vent
vivil ha vent
derevil ha vent
devil ha vent

Conditional

Present

jegville venne
duville venne
hanville venne
viville venne
dereville venne
deville venne

Perfect

jegville ha vent
duville ha vent
hanville ha vent
viville ha vent
dereville ha vent
deville ha vent

Imperative

duvenn

Verbs similar to 'venne'

renne, tenne, vanne, vende, vente, verne, vinne, banne, bende, benke,

Translations

Etymology

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • [...] de fleste unge jeg kjender, startet uten illusioner -- vi blev kastet ut i kampen for eksistensen, næsten alle, før vi var voksne omtrent. Og vi fik se det slik til at begynde med, at vi lærte at vente det værste. Og saa lærte vi en dag, at vi selv kunde allikevel greie at faa endel godt ut av det --. Et eller andet hændte, saa vi tænkte, taaler du det, saa taaler du kniven --. Faar man først [...] (Jenny)
  • « Kunde jeg vente at et egteskap med hende skulde bli andet end elendighet --. Jeg maatte høste, som jeg hadde saadd. Jeg maatte altsaa gifte mig med hende. Det var en forfærdelig tid. Før mens hun kom til mig [...] (Jenny)
  • Og saa om kvelden da jeg hadde lagt mig og jeg hadde hat alle de timerne at gaa og vente paa det i, og Lennart kom ind --. Ja saa gav jeg mig til at skrike igjen --. (Jenny)