velte – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of velte

Nominal Forms

Infinitive: velte
Present participle: Past participle: veltet

Cognates

-

Indicative

Present

jegvelter
duvelter
hanvelter
vivelter
derevelter
develter

Present Perfect

jeghar veltet
duhar veltet
hanhar veltet
vihar veltet
derehar veltet
dehar veltet

Past

jegveltet
duveltet
hanveltet
viveltet
dereveltet
develtet

Past Perfect

jeghadde veltet
duhadde veltet
hanhadde veltet
vihadde veltet
derehadde veltet
dehadde veltet

Future

jegvil velte
duvil velte
hanvil velte
vivil velte
derevil velte
devil velte

Future Perfect

jegvil ha veltet
duvil ha veltet
hanvil ha veltet
vivil ha veltet
derevil ha veltet
devil ha veltet

Conditional

Present

jegville velte
duville velte
hanville velte
viville velte
dereville velte
deville velte

Perfect

jegville ha veltet
duville ha veltet
hanville ha veltet
viville ha veltet
dereville ha veltet
deville ha veltet

Imperative

duvelt

Verbs conjugated like 'velte'

adle, agne, aksle, akte, aktevie, albue, amme, anfekte, ange, angre, anke, ankre, anmode, anordne, anrette, anskaffe, antaste, antyde, arme, arte, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'velte'

elte, melte, svelte, telte, velge, velle, vente, beite, belje, dele,

Translations

Etymology

From Old Norse velta.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • Han stanset paa broen og saa ned i Tiberen. Saa uklart vandet var ! Det veltet stridt og flammebroget av skyernes speiling -- sopte kvister og bordender og grus med sig dernede i sit leie av lys stenmur. Paa siden av broen førte en liten trap ned til vandet. Helge maatte [...] (Jenny)
  • Hun smaasnakket ustanselig og skottet op av og til for at se, om hun moret ham. De gik utover den nye vei langs Tiberen -- elven veltet graagul under de grønne bakker. Der laa smaa perlemorblanke skyer over Monte Marios mørke kratskog med de graagule villaers blokke mellem de eviggrønne trær. (Jenny)
  • [...] var sammen med fremmede -- før har det altid været som flygtige møter paa veien mellem hjemme og skolen. Et øieblik forvirret det mig slik -- jeg syntes, jeg kunde umulig snakke med folk. Ja saa veltet det indpaa mig, alt det hjemmefra. Jeg længtes næsten hjem -- og efter det Rom, jeg hadde hørt om og set billederne av -- De vet, far -- » Han lo kort. « Jeg syntes ikke, jeg kunde raa med andet. [...] (Jenny)
  • Nu er jeg saa glad, at jeg synes, det kan næsten være det samme hvor vi er; ialfald længes ikke jeg til Paris; tænk fru Lundquist spurte, om jeg ikke var ærgerlig over at denne ungen kom og veltet pariserturen vor, kan du forstaa slikt et menneske, og hun har verdens to deiligste gutter --. Men de gaar for lut og koldt vand aldeles, naar de ikke er borte hos os, og Lennart sier, hun forærte [...] (Jenny)
  • -- Saa pisket en byge mot kuperuterne og blændet dem -- klabbet lokomotivrøken ned mot jorden. Og det lettet litt, og der kom gløt utover dale og skoggrodde lier, hvor skodden veltet nedigjennem aassiderne --. (Jenny)