tale – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of tale

Nominal Forms

Infinitive: tale
Present participle: Past participle: talt

Cognates

-

Indicative

Present

jegtaler
dutaler
hantaler
vitaler
deretaler
detaler

Present Perfect

jeghar talt
duhar talt
hanhar talt
vihar talt
derehar talt
dehar talt

Past

jegtalte
dutalte
hantalte
vitalte
deretalte
detalte

Past Perfect

jeghadde talt
duhadde talt
hanhadde talt
vihadde talt
derehadde talt
dehadde talt

Future

jegvil tale
duvil tale
hanvil tale
vivil tale
derevil tale
devil tale

Future Perfect

jegvil ha talt
duvil ha talt
hanvil ha talt
vivil ha talt
derevil ha talt
devil ha talt

Conditional

Present

jegville tale
duville tale
hanville tale
viville tale
dereville tale
deville tale

Perfect

jegville ha talt
duville ha talt
hanville ha talt
viville ha talt
dereville ha talt
deville ha talt

Imperative

dutal

Verbs similar to 'tale'

ale, bale, dale, gale, hale, male, sale, takle, tåle, tane,

Translations

Etymology

From Old Norse tala.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • Jenny talte -- som til et barn: « Ser du det -- Cesca -- der er Emilia -- nu faar vi musik. » (Jenny)
  • « Ja det er altsaa hende, han har været forlovet med da, skjønner du. Denne sangerinden -- Berit Eck. » Fransiska talte med en liten sluknet stemme. Et øieblik lutet hun sig over mot veninden. Saa begyndte hun igjen at stappe ned underlakenet med skjælvende hænder. (Jenny)
  • [...] paa andre som danset -- vinen hadde hun drukket av, og musikken hadde larmet om hende, og hun hadde sittet og følt den bitre ensomhet, som det er at være ung og ikke kunne danse med og ikke kunde tale de andre unges sprog og ikke le deres latter -- men hun hadde forsøkt at smile og snakke og se ut, som hun moret sig -- igjen. Og mens hun gik hjemover i den iskolde vaarnat, visste hun, at hun [...] (Jenny)
  • Følelsen av det unaturlige og urene ved morens tilstand gled bort for hende, mens han talte. Men ogsaa følelsen av, at forholdet mellem hende selv og moren var noget mystisk og overnaturlig. Det blev hverdags og selvfølgelig -- hun var blit født og moren hadde lidt vondt for hende, og [...] (Jenny)
  • Hun tok ham pludselig om halsen og gjemte kjærtegnende hans hode ved sin skulder. Det hadde slaat hende i det samme han talte, at han var ikke med i det, hun længtet mot. (Jenny)
  • « Jamen du er ogsaa svært flink til at passe paa mig, » sa Gram. Stemme og væsen var altid saa pinlig høflige, naar han talte til sin kone. (Jenny)
  • Helge lyttet et øieblik mot det andet rum -- moren talte lavt og heftig derinde. Saa sank han forover igjen. (Jenny)
  • Jenny tidde. Gram brukte sommetider uttryk, som syntes hende saa sentimentale. Skjønt hun visste, at den følelse, han talte ut av, var bitterlig sand nok. Og av en pludselig indskydelse strøk hun ham let over det graa haar. (Jenny)
  • Jenny nikket. « Jamen Gert, dette er da ialfald dit subjektive syn. Jeg er sletikke sikker paa, at de malere du taler om, ikke var pokker saa krye og tilfredse med sig selv. » (Jenny)
  • [...] ønske du maatte bli rigtig, rigtig lykkelig. Du er saa ung og lys, du, og saa kjæk og energisk og begavet. Kjære barnet mit -- du er det, som jeg vilde været. Men jeg var det aldrig -- » Han talte med lav, aandsfraværende røst. (Jenny)