speile – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of speile

Nominal Forms

Infinitive: speile
Present participle: Past participle: speilt

Cognates

-

Indicative

Present

jegspeiler
duspeiler
hanspeiler
vispeiler
derespeiler
despeiler

Present Perfect

jeghar speilt
duhar speilt
hanhar speilt
vihar speilt
derehar speilt
dehar speilt

Past

jegspeilte
duspeilte
hanspeilte
vispeilte
derespeilte
despeilte

Past Perfect

jeghadde speilt
duhadde speilt
hanhadde speilt
vihadde speilt
derehadde speilt
dehadde speilt

Future

jegvil speile
duvil speile
hanvil speile
vivil speile
derevil speile
devil speile

Future Perfect

jegvil ha speilt
duvil ha speilt
hanvil ha speilt
vivil ha speilt
derevil ha speilt
devil ha speilt

Conditional

Present

jegville speile
duville speile
hanville speile
viville speile
dereville speile
deville speile

Perfect

jegville ha speilt
duville ha speilt
hanville ha speilt
viville ha speilt
dereville ha speilt
deville ha speilt

Imperative

duspeil

Translations

  • reflect, to mirror, or show the image of something
  • Etymology

    Synonyms & Antonyms

    Sample Sentences

    • Langt henne i sletten randt Tiberen mot havet, gylden, naar solskinnet faldt paa den, men blygraa, med mat glans som en fiskebuk, naar den speilet skyerne. (Jenny)
    • Der kom vaar i luften, og over den vældige aapne himmelkuppel drev tunge, solbræmmede skyer, som brandt i guld og blod og speilet sig i det urolige hav om kvelden, naar hun gik ute paa moloen. Og de triste og mørke flater indover blev lysegrønne, og poplerne blev brunrøde av unge skud og duftet lindt og lunt. Langs [...] (Jenny)
    • [...] myldret der frem violer og smaa hvite og gule blomster. Og tilsidst blev sletten yppig og grøn, og det vældet av farver langs grøftekanterne, og svovlgul iris og store hvite skjærmplanter stod og speilet sig i torvmyrernes vandhuller. En vakker dag drev der utover landet søt høiduft, som blandet sig i den salte tarelugt fra stranden. (Jenny)