separere – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of separere

Nominal Forms

Infinitive: separere
Present participle: Past participle: separert

Cognates

-

Indicative

Present

jegseparerer
duseparerer
hanseparerer
viseparerer
dereseparerer
deseparerer

Present Perfect

jeghar separert
duhar separert
hanhar separert
vihar separert
derehar separert
dehar separert

Past

jegseparerte
duseparerte
hanseparerte
viseparerte
dereseparerte
deseparerte

Past Perfect

jeghadde separert
duhadde separert
hanhadde separert
vihadde separert
derehadde separert
dehadde separert

Future

jegvil separere
duvil separere
hanvil separere
vivil separere
derevil separere
devil separere

Future Perfect

jegvil ha separert
duvil ha separert
hanvil ha separert
vivil ha separert
derevil ha separert
devil ha separert

Conditional

Present

jegville separere
duville separere
hanville separere
viville separere
dereville separere
deville separere

Perfect

jegville ha separert
duville ha separert
hanville ha separert
viville ha separert
dereville ha separert
deville ha separert

Imperative

duseparer

Translations

  • abstract, to separate; to disengage
  • Etymology

    From Latin separare. See: Latin 'separare'.

    Synonyms & Antonyms

    Sample Sentences

    • Jeg tok jo Lennart, fordi Hans begyndte at skrive til mig, da han var blit separert, og han skrev, at nu vilde han ha mig, og jeg var ræd ham og jeg vilde ikke op i det der igjen. -- Ja jeg sa det til Lennart altsaa, og han var saa fin og søt og forstod alting, og jeg [...] (Jenny)
    • Han laa stille en stund. «Hør paa mig, liten. Du vet, jeg blev separert i forrige maaned. Om to aar er jeg fri. Saa kommer jeg til dig. Jeg gir dig -- og det -- mit navn. Jeg forlanger ingenting, forstaar du -- ingenting. Men jeg fordrer min ret til [...] (Jenny)