særkjenne – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of særkjenne

Nominal Forms

Infinitive: særkjenne
Present participle: Past participle: særkjent

Cognates

-

Indicative

Present

jegsærkjenner
dusærkjenner
hansærkjenner
visærkjenner
deresærkjenner
desærkjenner

Present Perfect

jeghar særkjent
duhar særkjent
hanhar særkjent
vihar særkjent
derehar særkjent
dehar særkjent

Past

jegsærkjente
dusærkjente
hansærkjente
visærkjente
deresærkjente
desærkjente

Past Perfect

jeghadde særkjent
duhadde særkjent
hanhadde særkjent
vihadde særkjent
derehadde særkjent
dehadde særkjent

Future

jegvil særkjenne
duvil særkjenne
hanvil særkjenne
vivil særkjenne
derevil særkjenne
devil særkjenne

Future Perfect

jegvil ha særkjent
duvil ha særkjent
hanvil ha særkjent
vivil ha særkjent
derevil ha særkjent
devil ha særkjent

Conditional

Present

jegville særkjenne
duville særkjenne
hanville særkjenne
viville særkjenne
dereville særkjenne
deville særkjenne

Perfect

jegville ha særkjent
duville ha særkjent
hanville ha særkjent
viville ha særkjent
dereville ha særkjent
deville ha særkjent

Imperative

dusærkjenn

Translations

Etymology

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences