miskunne – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of miskunne

Nominal Forms

Infinitive: miskunne
Present participle: Past participle: miskunt

Cognates

-

Indicative

Present

jegmiskunner
dumiskunner
hanmiskunner
vimiskunner
deremiskunner
demiskunner

Present Perfect

jeghar miskunt
duhar miskunt
hanhar miskunt
vihar miskunt
derehar miskunt
dehar miskunt

Past

jegmiskunte
dumiskunte
hanmiskunte
vimiskunte
deremiskunte
demiskunte

Past Perfect

jeghadde miskunt
duhadde miskunt
hanhadde miskunt
vihadde miskunt
derehadde miskunt
dehadde miskunt

Future

jegvil miskunne
duvil miskunne
hanvil miskunne
vivil miskunne
derevil miskunne
devil miskunne

Future Perfect

jegvil ha miskunt
duvil ha miskunt
hanvil ha miskunt
vivil ha miskunt
derevil ha miskunt
devil ha miskunt

Conditional

Present

jegville miskunne
duville miskunne
hanville miskunne
viville miskunne
dereville miskunne
deville miskunne

Perfect

jegville ha miskunt
duville ha miskunt
hanville ha miskunt
viville ha miskunt
dereville ha miskunt
deville ha miskunt

Imperative

dumiskunn

Verbs conjugated like 'miskunne'

anerkjenne, anspenne, antenne, avlønne, banne, begynne, bekjenne, belønne, byrje, erkjenne, forbrenne, forkynne, forvenne, frakjenne, frikjenne, gjenkjenne, godkjenne, grønnes, kjenne, kjennes, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'miskunne'

misunne, miskjenne, kunne, minne, misregne, mistenke, munne, skinne, anspenne, avsanne,

Translations

Etymology

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences