huke – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of huke

Nominal Forms

Infinitive: huke
Present participle: Past participle: huket

Cognates

-

Indicative

Present

jeghuker
duhuker
hanhuker
vihuker
derehuker
dehuker

Present Perfect

jeghar huket
duhar huket
hanhar huket
vihar huket
derehar huket
dehar huket

Past

jeghuket; hukte
duhuket; hukte
hanhuket; hukte
vihuket; hukte
derehuket; hukte
dehuket; hukte

Past Perfect

jeghadde huket
duhadde huket
hanhadde huket
vihadde huket
derehadde huket
dehadde huket

Future

jegvil huke
duvil huke
hanvil huke
vivil huke
derevil huke
devil huke

Future Perfect

jegvil ha huket
duvil ha huket
hanvil ha huket
vivil ha huket
derevil ha huket
devil ha huket

Conditional

Present

jegville huke
duville huke
hanville huke
viville huke
dereville huke
deville huke

Perfect

jegville ha huket
duville ha huket
hanville ha huket
viville ha huket
dereville ha huket
deville ha huket

Imperative

duhuk

Verbs conjugated like 'huke'

anspore, aule, avise, bedyre, bedøve, beile, beise, beite, besnære, bestrebe, besvære, bivåne, bone, bråke, brøyte, buse, deise, dåne, ense, etterspore, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'huke'

auke, duke, hake, hauke, huie, hule, hulke, huse, huske, luke,

Translations

Etymology

From the noun huk.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • Hun hadde ikke sanset at hilse. Hun huket sig ned foran den lille gutten med blomsterne og tok hans hænder, drog barnet nærmere til sig og snakket med ham, mens hun forsøkte at faa bugt med den vanvittige skjælving, som løp gjennem hendes [...] (Jenny)
  • Sammen med hende hadde han huket sig ned i læ av hækken og holdt ut sin frak, saa hun kunde faa tændt en cigaret. Vaarvinden gik isende skarp og ren heroppe, og hun hutret litt i sine vaate klær, og hun var rød i kinderne og solen [...] (Jenny)