fure – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of fure

Nominal Forms

Infinitive: fure
Present participle: Past participle: furet

Cognates

See the 3 cognates of fure

Indicative

Present

jegfurer
dufurer
hanfurer
vifurer
derefurer
defurer

Present Perfect

jeghar furet
duhar furet
hanhar furet
vihar furet
derehar furet
dehar furet

Past

jegfuret
dufuret
hanfuret
vifuret
derefuret
defuret

Past Perfect

jeghadde furet
duhadde furet
hanhadde furet
vihadde furet
derehadde furet
dehadde furet

Future

jegvil fure
duvil fure
hanvil fure
vivil fure
derevil fure
devil fure

Future Perfect

jegvil ha furet
duvil ha furet
hanvil ha furet
vivil ha furet
derevil ha furet
devil ha furet

Conditional

Present

jegville fure
duville fure
hanville fure
viville fure
dereville fure
deville fure

Perfect

jegville ha furet
duville ha furet
hanville ha furet
viville ha furet
dereville ha furet
deville ha furet

Imperative

dufur

Verbs conjugated like 'fure'

adle, agne, aksle, akte, aktevie, albue, amme, anfekte, ange, angre, anke, ankre, anmode, anordne, anrette, anskaffe, antaste, antyde, arme, arte, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'fure'

bure, dure, fare, fire, fôre, føre, furte, fyre, kure, lure,

Translations

Etymology

Verbs referencing "fure"

English furrow.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences

  • [...] haaret var graanet -- saa blond var fru Berner. Og hun hadde noget underlig uberørt, pikeagtig over trækkene, endda hun var blit noksaa rynket. Men det var som om bare aarene og ikke livet hadde furet det ansigt. Trods alt, hun hadde gjennemgaat. (Jenny)
  • [...] var efterhaanden gaat av hende. Heggen blev ved at la munden løpe --. Etpar ganger, naar hun ikke saa det, hang hans øine ængstelig ved hendes ansigt -- herregud, som hun var mager og huløiet -- furet om munden. Senerne paa halsen var traadt saa frem, og hun hadde faat etpar stygge striper tvers over strupen. (Jenny)