Nominal Forms
Infinitive: døyve
Present participle:
Past participle: døyvd
Cognates
-
Indicative
Present
| jeg | døyver |
| du | døyver |
| han | døyver |
| vi | døyver |
| dere | døyver |
| de | døyver |
Present Perfect
| jeg | har døyvd |
| du | har døyvd |
| han | har døyvd |
| vi | har døyvd |
| dere | har døyvd |
| de | har døyvd |
Past
| jeg | døyvde |
| du | døyvde |
| han | døyvde |
| vi | døyvde |
| dere | døyvde |
| de | døyvde |
Past Perfect
| jeg | hadde døyvd |
| du | hadde døyvd |
| han | hadde døyvd |
| vi | hadde døyvd |
| dere | hadde døyvd |
| de | hadde døyvd |
Future
| jeg | vil døyve |
| du | vil døyve |
| han | vil døyve |
| vi | vil døyve |
| dere | vil døyve |
| de | vil døyve |
Future Perfect
| jeg | vil ha døyvd |
| du | vil ha døyvd |
| han | vil ha døyvd |
| vi | vil ha døyvd |
| dere | vil ha døyvd |
| de | vil ha døyvd |
Conditional
Present
| jeg | ville døyve |
| du | ville døyve |
| han | ville døyve |
| vi | ville døyve |
| dere | ville døyve |
| de | ville døyve |
Perfect
| jeg | ville ha døyvd |
| du | ville ha døyvd |
| han | ville ha døyvd |
| vi | ville ha døyvd |
| dere | ville ha døyvd |
| de | ville ha døyvd |
Verbs conjugated like 'døyve'
andøve,
avfeie,
avkreve,
avleie,
avveie,
behøve,
belære,
bløme,
breie,
bøye,
drøye,
duge,
døye,
døyve,
eie,
eige,
etterleve,
fordreie,
fornøye,
framleie, etc. (List truncated at 20 verbs)
Verbs similar to 'døyve'
døye,
løyve,
bøye,
dølge,
døme,
dømme,
dønne,
døpe,
døse,
døy,
Etymology
From dialectal Norwegian, from Old Norse deyfa, from Proto-Germanic *daubijaną (“to deafen”). See: Proto-Germanic '
*daubijaną'.
Synonyms & Antonyms
Sample Sentences