Nominal Forms
Infinitive vergëllen
Past participle vergollt
Cognates
-
Indicative
Present
| ech | vergëllen |
| du | vergëlls |
| hien;si;hatt;et | vergëllt |
| mir | vergëllen |
| dir | vergëllt |
| si | vergëllen |
Preterite
Perfect
| ech | hu vergollt |
| du | hues vergollt |
| hien;si;hatt;et | huet vergollt |
| mir | hu vergollt |
| dir | hutt vergollt |
| si | hu vergollt |
Pluperfect
| ech | hat vergollt |
| du | has vergollt |
| hien;si;hatt;et | hat vergollt |
| mir | hate vergollt |
| dir | hat vergollt |
| si | hate vergollt |
Future I
| ech | wäert vergëllen |
| du | wäerts vergëllen |
| hien;si;hatt;et | wäert vergëllen |
| mir | wäerte vergëllen |
| dir | wäert vergëllen |
| si | wäerte vergëllen |
Future II
| ech | wäert vergollt hunn |
| du | wäerts vergollt hunn |
| hien;si;hatt;et | wäert vergollt hunn |
| mir | wäerte vergollt hunn |
| dir | wäert vergollt hunn |
| si | wäerte vergollt hunn |
Conjunctive
Compound Conjunctive II
| ech | géif vergëllen |
| du | géifs vergëllen |
| hien;si;hatt;et | géif vergëllen |
| mir | géife vergëllen |
| dir | géift vergëllen |
| si | géife vergëllen |
Conjunctive II Perfect
| ech | hätt vergollt |
| du | häss vergollt |
| hien;si;hatt;et | hätt vergollt |
| mir | hätte vergollt |
| dir | hätt vergollt |
| si | hätte vergollt |
Simple Conjunctive II
Imperative
| Singular | vergëll |
| Plural | vergëllt |
Translations
Etymology
Sample Sentences