bån – Norwegian Nynorsk noun declension

Norwegian Nynorsk noun forms of bån

Noun: bån
Gender: Neuter Hyphenation:

Indefinite

Sg.bån

Definite

Sample Sentences

  • Han og kona, som ein ikkje veit namn på, hadde fleire bon ihop. (He and his wife, whose name we don't know, had multiple children together.) [1984, Jon Hvitsand, Soga om Hørteverket, [Hørte]: Hørtesogelaget, page 207:]
  • Når båna ville lære det språket som foreldra tala seg i millom, sa gjerne foreldra: «De skal ikkje lære det. Det er stygt!» (Whenever the children wanted to learn the language which their parents spoke between themselves, the parents might say: "You shouldn't learn it. It's foul!") [1967, Åsta Holth, Kapellet, Oslo: Gyldendal, page 111:]
  • Og eg har bånet med til deg. (And I brought you the child.) [1948, Tore Ørjasæter, Christophoros, Oslo: Norli, page 143:]
  • Eg hev fenge eit lite baan, eg kann ikkje ut på langreise. (I have born a small child, I cannot travel far.) [1928, Tarjei Vesaas, Dei svarte hestane [The Black Horses], Oslo: Olaf Norlis forlag, page 313:]
  • Lat ikkje baan elder sjuke folk sjaa paa slagting! (Do not let children or sick people watch the slaughtering [i.e. of animals].) [1899, Hulda Garborg, Heimestell, Kristiania: Den 17de Mai, page 30:]
  • „Mat!“ ropar Boni og tuttrar og græt. ("Food!" cry the children, whining and weeping.) [1890, Jørund Telnes, Netar [Nights], Kristiania, page 53:]
  • Bon'i deires va ſtore, aa dei eldſte va vakſne jamvæl (Their children were big, the eldest even were grownups.) [1853, Ivar Aasen, Prøver af Landsmaalet i Norge, Christiania: Carl C. Werner & Comp., page 55:]
  • utu Likna ingen hejl [e]l End fær mæ Bonom (From likeness none rather than one gets with [his] children) [1704, “Hap up qvar Ejn Bærge tind”, in Den fyrste morgonblånen, Oslo: Novus, published 1990, page 66:]

Etymology

From Old Norse barn, from Proto-Germanic *barną. See also Jamtish báðn. See: Old Norse Nouns 'barn'.

Translations