Active
Indicative Present
| 1st sing. | merēō |
| 2nd sing. | merēs |
| 3rd sing. | merēt |
| 1st plur. | merēmos |
| 2nd plur. | merētes |
| 3rd plur. | merēnt |
Subjunctive Present
| 1st sing. | merēām |
| 2nd sing. | merēās |
| 3rd sing. | merēād |
| 1st plur. | merēāmos |
| 2nd plur. | merēātes |
| 3rd plur. | merēānd |
Indicative Perfect
Imperative Present
Imperative Future
Passive
Indicative Present
Subjunctive Present
Imperative Present
Etymology
From earlier *merējō, from Proto-Indo-European *(s)mr̥-éh₁-yeti, from *(s)mer- (“to assign, allot”).
Verbs referencing "merēō"
Latin
mereo.
Cognates
-