svinne – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of svinne

Nominal Forms

Infinitive: svinne
Present participle: Past participle: svunnet

Cognates

-

Indicative

Present

jegsvinner
dusvinner
hansvinner
visvinner
deresvinner
desvinner

Present Perfect

jeghar svunnet
duhar svunnet
hanhar svunnet
vihar svunnet
derehar svunnet
dehar svunnet

Past

jegsvant
dusvant
hansvant
visvant
deresvant
desvant

Past Perfect

jeghadde svunnet
duhadde svunnet
hanhadde svunnet
vihadde svunnet
derehadde svunnet
dehadde svunnet

Future

jegvil svinne
duvil svinne
hanvil svinne
vivil svinne
derevil svinne
devil svinne

Future Perfect

jegvil ha svunnet
duvil ha svunnet
hanvil ha svunnet
vivil ha svunnet
derevil ha svunnet
devil ha svunnet

Conditional

Present

jegville svinne
duville svinne
hanville svinne
viville svinne
dereville svinne
deville svinne

Perfect

jegville ha svunnet
duville ha svunnet
hanville ha svunnet
viville ha svunnet
dereville ha svunnet
deville ha svunnet

Imperative

dusvinn

Translations

Etymology

Borrowed from Middle Low German swinden, from Old Saxon swindan, from Proto-West Germanic *swindan.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences