monne – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of monne

Nominal Forms

Infinitive: monne
Present participle: Past participle: monnet

Cognates

-

Indicative

Present

jegmonner
dumonner
hanmonner
vimonner
deremonner
demonner

Present Perfect

jeghar monnet
duhar monnet
hanhar monnet
vihar monnet
derehar monnet
dehar monnet

Past

jegmonnet
dumonnet
hanmonnet
vimonnet
deremonnet
demonnet

Past Perfect

jeghadde monnet
duhadde monnet
hanhadde monnet
vihadde monnet
derehadde monnet
dehadde monnet

Future

jegvil monne
duvil monne
hanvil monne
vivil monne
derevil monne
devil monne

Future Perfect

jegvil ha monnet
duvil ha monnet
hanvil ha monnet
vivil ha monnet
derevil ha monnet
devil ha monnet

Conditional

Present

jegville monne
duville monne
hanville monne
viville monne
dereville monne
deville monne

Perfect

jegville ha monnet
duville ha monnet
hanville ha monnet
viville ha monnet
dereville ha monnet
deville ha monnet

Imperative

dumonn

Verbs conjugated like 'monne'

adle, agne, aksle, akte, aktevie, albue, amme, anfekte, ange, angre, anke, ankre, anmode, anordne, anrette, anskaffe, antaste, antyde, arme, arte, etc. (List truncated at 20 verbs)

Verbs similar to 'monne'

manne, minne, modne, munne, banne, bone, botne, bunne, danne, dønne,

Translations

Etymology

From Old Norse muna, from the noun monn m or n (Old Norse munr). See: Old Norse 'muna'.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences