bleke – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of bleke

Nominal Forms

Infinitive: bleke
Present participle: Past participle: blekt

Cognates

-

Indicative

Present

jegbleker
dubleker
hanbleker
vibleker
derebleker
debleker

Present Perfect

jeghar blekt
duhar blekt
hanhar blekt
vihar blekt
derehar blekt
dehar blekt

Past

jegblekte
dublekte
hanblekte
viblekte
dereblekte
deblekte

Past Perfect

jeghadde blekt
duhadde blekt
hanhadde blekt
vihadde blekt
derehadde blekt
dehadde blekt

Future

jegvil bleke
duvil bleke
hanvil bleke
vivil bleke
derevil bleke
devil bleke

Future Perfect

jegvil ha blekt
duvil ha blekt
hanvil ha blekt
vivil ha blekt
derevil ha blekt
devil ha blekt

Conditional

Present

jegville bleke
duville bleke
hanville bleke
viville bleke
dereville bleke
deville bleke

Perfect

jegville ha blekt
duville ha blekt
hanville ha blekt
viville ha blekt
dereville ha blekt
deville ha blekt

Imperative

dublek

Translations

  • bleach, to treat with bleach
  • Etymology

    From the adjective blek.

    Synonyms & Antonyms

    Sample Sentences

    • [...] var ikke bare for sin egen skyld, han var oprørt over samfundsuretten. De smaa gode evner, som gik tilspilde -- han snakket om det, han. -- Naar vi gik tur ute paa østkanten og saa de smaa bleke barna -- i de fæle, triste, overfyldte kasernerne, som han sa, han gjerne vilde svi av --. » (Jenny)
    • [...] den første morgen, jeg var hernede, frøken Winge ? Jeg trodde, jeg var skuffet -- og jeg tænkte, det var fordi jeg hadde længtet saa meget og drømt saa meget, at alt jeg vilde faa se, skulde bli blekt og fattig imot mine drømme. Har De lagt merke til, naar man ligger en sommerdag i solen med lukkede øine ? Naar man aapner dem, er liksom alle farver graa og falmet en stund. Men det er bare [...] (Jenny)
    • Hun drev utover Bygdø om formiddagene -- alene i det hvite solskin. Jorderne laa saa bleke med det døde gulhvite græs. I skogranden mot nord laa der gammel sne endda under de jernsorte graner. Men i sydbakken skinnet løvtrærnes nakne grener mot solluften og lunt ned i det gamle lunkne [...] (Jenny)
    • [...] ute paa Bygdø, og der hadde himmelkuplen staat mørkeblaa og het over de olivengyldne grantopper og løvtrærnes ravfarvede knopper. Men himmelen her over de høie huser og telefontraadenes net blaanet blekt bak et fint opalhvitt slør av dis. Igrunden var det vakrere slik forresten. Gert kunde ikke se det. Byen, den var bare skidden og styg og graa for ham bestandig -- det var den byen, de hadde gaat [...] (Jenny)