bekjentgjøre – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of bekjentgjøre

Nominal Forms

Infinitive: bekjentgjøre
Present participle: Past participle: bekjentgjort

Cognates

-

Indicative

Present

jeg	bekjentgjør
du	bekjentgjør
han	bekjentgjør
vi	bekjentgjør
dere	bekjentgjør
de	bekjentgjør

Present Perfect

jeg	har bekjentgjort
du	har bekjentgjort
han	har bekjentgjort
vi	har bekjentgjort
dere	har bekjentgjort
de	har bekjentgjort

Past

jeg	bekjentgjorde
du	bekjentgjorde
han	bekjentgjorde
vi	bekjentgjorde
dere	bekjentgjorde
de	bekjentgjorde

Past Perfect

jeg	hadde bekjentgjort
du	hadde bekjentgjort
han	hadde bekjentgjort
vi	hadde bekjentgjort
dere	hadde bekjentgjort
de	hadde bekjentgjort

Future

jeg	vil bekjentgjøre
du	vil bekjentgjøre
han	vil bekjentgjøre
vi	vil bekjentgjøre
dere	vil bekjentgjøre
de	vil bekjentgjøre

Future Perfect

jeg	vil ha bekjentgjort
du	vil ha bekjentgjort
han	vil ha bekjentgjort
vi	vil ha bekjentgjort
dere	vil ha bekjentgjort
de	vil ha bekjentgjort

Conditional

Present

jeg	ville bekjentgjøre
du	ville bekjentgjøre
han	ville bekjentgjøre
vi	ville bekjentgjøre
dere	ville bekjentgjøre
de	ville bekjentgjøre

Perfect

jeg	ville ha bekjentgjort
du	ville ha bekjentgjort
han	ville ha bekjentgjort
vi	ville ha bekjentgjort
dere	ville ha bekjentgjort
de	ville ha bekjentgjort

Imperative

du	bekjentgjør

Verbs conjugated like 'bekjentgjøre'

avgjøre, bekjentgjøre, blidgjøre, frigjøre, fullstendiggjøre, gjøre, gjørs, godgjøre, godtgjøre, klargjøre, kunngjøre, nyttiggjøre, tilintetgjøre, tydeliggjøre, uskadeliggjøre, utgjøre, vanskeliggjøre, virkeliggjøre,

Verbs similar to 'bekjentgjøre'

bekjenne, kunngjøre, aksentuere, bekjempe, bekrefte, beskjeftige, besvangre, betjene, blidgjøre, dekantere,

Translations

Etymology

Apparently a back-formation from bekjentgjørelse, after German Bekanntmachung, but compare with bekanntmachen.

Synonyms & Antonyms

Sample Sentences