avbryte – Norwegian verb conjugation

Norwegian verb forms of avbryte

Nominal Forms

Infinitive: avbryte
Present participle: Past participle: avbrutt

Cognates

-

Indicative

Present

jegavbryter
duavbryter
hanavbryter
viavbryter
dereavbryter
deavbryter

Present Perfect

jeghar avbrutt
duhar avbrutt
hanhar avbrutt
vihar avbrutt
derehar avbrutt
dehar avbrutt

Past

jegavbrøt
duavbrøt
hanavbrøt
viavbrøt
dereavbrøt
deavbrøt

Past Perfect

jeghadde avbrutt
duhadde avbrutt
hanhadde avbrutt
vihadde avbrutt
derehadde avbrutt
dehadde avbrutt

Future

jegvil avbryte
duvil avbryte
hanvil avbryte
vivil avbryte
derevil avbryte
devil avbryte

Future Perfect

jegvil ha avbrutt
duvil ha avbrutt
hanvil ha avbrutt
vivil ha avbrutt
derevil ha avbrutt
devil ha avbrutt

Conditional

Present

jegville avbryte
duville avbryte
hanville avbryte
viville avbryte
dereville avbryte
deville avbryte

Perfect

jegville ha avbrutt
duville ha avbrutt
hanville ha avbrutt
viville ha avbrutt
dereville ha avbrutt
deville ha avbrutt

Imperative

duavbryt

Verbs conjugated like 'avbryte'

avbryte, bryte, forbryte, fortryte, nedbryte, utbryte,

Verbs similar to 'avbryte'

bryte, utbryte, arte, avbilde, avfatte, avfyre, avhente, avkorte, avkreve, avlaste,

Translations

  • abort, to stop or fail at something in the preliminary stages
  • cancel, invalidate, annul
  • Etymology

    From av- + bryte.

    Synonyms & Antonyms

    Sample Sentences

    • [...] « che bella », sa signora Papi. En gang hadde frøken Jahrmann været oppe hos ham alene og en gang sammen med frøken Winge -- begge ganger for at be ham hjem til dem. -- Naar fru Papi saa tilslut avbrøt sig selv og lo -- her stod hun og forstyrret ham i skrivningen -- og forsvandt -- saa la Helge sig bakover i stolen med armene bak nakken. Han tænkte paa sit værelse hjemme -- ved siden av [...] (Jenny)
    • « Du er altsaa fast bestemt paa -- som du skrev -- at avbryte enhver forbindelse med -- vedkommende mand ? » (Jenny)