Noun: røst
Gender: Masculine, Feminine, Neuter
Hyphenation:
Definite
| Sg. | røsta; røsten; røstet |
| Pl. | røstene; røsta |
Sample Sentences
-
Hun hadde en vakker, dyp røst. (She had a beautiful, deep voice.)
-
Herre, årle høre du min røst! (Lord, hear my voice early!) [traditional, Sal [Psalms], 5:4:]
-
[tale] med hævet røst ([to speak] with raised voice) [1874, Henrik Ibsen, Fru Inger til Østråt, page 142:]
-
[Hjalmar Ekdal hadde] dette hjertevindende i røsten ([Hjalmar Ekdal had] this heart-winning quality in his voice) [1884, Henrik Ibsen, Vildanden, page 207:]
-
heve/opplate sin røst (to raise one's voice; to begin to speak or sing)
-
røsten er Jakobs, men hendene er Esaus (the voice is Jacob's, but the hands are Esau's; someone appears under false pretences)
-
røst fra graven — a deep, solemn, sepulchral voice; gravrøst
-
hør mine inderlige bønners røst (hear the voice of my heartfelt prayers) [traditional, Sal [Psalms], 28:2:]
-
Stormens veldige røst fylte natten. (The mighty voice of the storm filled the night.)
-
da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret foran Guds ansikt (then I heard a voice from the four horns of the golden altar before God's face) [traditional, Åp [Revelation], 9:13:]
-
Han fulgte samvittighetens røst. (He followed the voice of his conscience.)
-
blodets røst (the voice of blood; the feeling of kinship) [1882, Henrik Ibsen, En folkefiende, page 173:]
-
fra denne dagen av sa en mild røst at jeg burde holde meg i bevegelse (from this day on, a gentle voice said that I ought to keep moving) [1997, Ingri Lønnebotn, Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt:]
-
Røster fra en svunnen tid kan fortsatt høres i tekstene. (Voices from a bygone age can still be heard in the texts.)
-
Han lot sin røst høre i lokalavisen. (He made his voice heard in the local newspaper.)
-
røster hævet sig for, at staten skulde lægge al jernbanebygging ned (voices were raised in favour of the state stopping all railway construction) [1920, Peter Egge, Inde i Fjordene, page 55:]
Etymology
1. Inherited from Old Norse raust (“voice”), from Proto-Germanic *raustiz (“voice”), from Proto-Indo-European *Hres- (“to shout, speak”). Related to Old Norse rausa (“to talk loudly, speak”), reysta (“to shout; sing; rejoice”).
2. Compare Danish røst, Swedish röst, Icelandic raust, Faroese reyst and Norwegian Nynorsk røyst (“voice”). See: Danish Nouns '
røst', Swedish Nouns '
röst', Icelandic Nouns '
raust', Faroese Nouns '
reyst', Norwegian Nynorsk Nouns '
røyst'.
Verbs referencing "røst"
Danish Nouns
røst.
Translations