Infinitive
| Nominative | bēelden |
| Genitive | bēeldens |
| Dative | bēeldene |
Indicative
Present
| 1st sing. | bēelde |
| 2nd sing. | bēelts; bēeldes |
| 3rd sing. | bēelt; bēeldet |
| 1st plur. | bēelden |
| 2nd plur. | bēelt; bēeldet |
| 3rd plur. | bēelden |
Past
Subjunctive
Present
| 1st sing. | bēelde |
| 2nd sing. | bēelts; bēeldes |
| 3rd sing. | bēelde |
| 1st plur. | bēelden |
| 2nd plur. | bēelt; bēeldet |
| 3rd plur. | bēelden |
Past
Imperative
| Singular | bēelt; bēelde |
| Plural | bēelt; bēeldet |
Verbs conjugated like beelden
beelden,
Etymology
From Old Dutch bilithen. Equivalent to bēelde + -en.
Sample Sentences
Cognates
-