brattle – Hunsrik verb conjugation

Hunsrik verb forms of brattle

Infinitive

brattle
/ˈpratlə/

Participle

gebratteld
Intransitive verb.

Present

ichbrattle
dubrattelst
er;sie;das;mabratteld
meerbrattle
deerbratteld
siebrattle

Past

ichhon gebratteld
duhost gebratteld
er;sie;das;mahod gebratteld
meerhon gebratteld
deerhod gebratteld
siehon gebratteld

Conditional

Imperative

2nd sing.brattel
2nd plur.bratteld

Related Verbs

Etymology

← Brattel + -e