Nominal Forms
Infinitive: to praetermit
Participle: praetermitted
Gerund: praetermitting
Transitiviness: transitive
Hyphenation: præ`ter*mit"
Indicative
Present
| I | praetermit |
| thou | praetermitt(e)st |
| he;she;it | praetermiteth; praetermits |
| we | praetermit |
| ye | praetermit |
| they | praetermit |
Preterit (Past)
| I | praetermitted |
| thou | praetermitted(e)st |
| he;she;it | praetermitted |
| we | praetermitted |
| ye | praetermitted |
| they | praetermitted |
Subjunctive
Present
| I | praetermit |
| thou | praetermit |
| he;she;it | praetermit |
| we | praetermit |
| ye | praetermit |
| they | praetermit |
Preterit (Past)
| I | praetermitted |
| thou | praetermitted(e)st |
| he;she;it | praetermitted |
| we | praetermitted |
| ye | praetermitted |
| they | praetermitted |
Imperative
| thou | praetermit |
| ye | praetermit |